|
Kulturminister
Åse Kleveland og Kronprinsesse Sonja lo seg nærmest skakk av «Den
Norske Mannsoktett» og munnrappe Øyvind Pedersens påfunn. Men
ordfører Audun Tron stod rett opp og ned på grunn av en
rygglidelse. Først trodde konferansedeltakerne at en slik
arbeidsstilling var vanlig når OL-byens ordfører bevåket
arrangementer av denne art, men slik var det altså ikke.
Ledet av Knut Ramberg ble første
dags program under kulturkonferansen gjennomført på minuttet,
tiltross for at aktørene sto i kø. Blant de var forøvrig også
Lillehammer Blåsekvintett, som fremførte tre småstykker av Sparre
Olsen og Den Norske Mannsoktett, som bød på en superaktuell vise
fremført i noe uolympiske gevanter.
Både Kronprinsessen og
ordfører Audun Tron la listen høyt i sine åpningstaler.
Kronprinsessen sa at vi må presentere det beste av det beste og
sette kvaliteten i høysetet. Ordføreren sa
at vi må vise allsidig kultur på et høyt nivå.
OL i Lillehammer blir med
andre ord så forskjellig fra det forrige OL på norsk grunn som vel
mulig hva kulturen angår. I 1952 begrenset den kulturelle
presentasjon seg nemlig til en festforestilling i Nationaltheatret. |
 |
Herstående, strunk og
strakjen, er en av de 300 som avslutter tre dagers kulturelt
grovarbeid foran OL. Ikledd Hjallis-lue, busserull med bunadsvest
uttapå og en del andre kjent rekvisitter fra norsk grasrotkultur,
framførte Øivind Pedersen (bildet) og endel gode sangvenner det
som representerte det morosamme under konferansens første dag. Det
må vi tolke som et sunnhetstegn, altså at selv kulturens fremste
kan le litt av seg
selv og sitt. Kronprinsessen lo hjertelige enn de
fleste. |
