|
Kulturminister Åse
Kleveland og Kronprinsesse Sonja lo seg nærmest skakk av «Den Norske
Mannsoktett» og munnrappe Øyvind Pedersens påfunn. Men ordfører
Audun Tron stod rett opp og ned på grunn av en rygglidelse. Først
trodde konferansedeltakerne at en slik arbeidsstilling var vanlig
når OL-byens ordfører bevåket arrangementer av denne art, men slik
var det altså ikke.
Ledet av Knut Ramberg ble
første dags program under kulturkonferansen gjennomført på minuttet,
tiltross for at aktørene sto i kø. Blant de var forøvrig også
Lillehammer Blåsekvintett, som fremførte tre småstykker av Sparre
Olsen og Den Norske Mannsoktett, som bød på en superaktuell vise
fremført i noe uolympiske gevanter.
Både Kronprinsessen og
ordfører Audun Tron la listen høyt i sine åpningstaler.
Kronprinsessen sa at vi må presentere det beste av det beste og
sette kvaliteten i høysetet. Ordføreren sa at
vi må vise allsidig kultur på et høyt nivå.
OL i Lillehammer blir med
andre ord så forskjellig fra det forrige OL på norsk grunn som vel
mulig hva kulturen angår. I 1952 begrenset den kulturelle
presentasjon seg nemlig til en festforestilling i Nationaltheatret. |
 |
Herstående, strunk og
strakjen, er en av de 300 som avslutter tre dagers kulturelt
grovarbeid foran OL. Ikledd Hjallis-lue, busserull med bunadsvest
uttapå og en del andre kjent rekvisitter fra norsk grasrotkultur,
framførte Øivind Pedersen (bildet) og endel gode sangvenner det som
representerte det morosamme under konferansens første dag. Det må vi
tolke som et sunnhetstegn, altså at selv kulturens fremste kan le
litt av seg
selv og sitt. Kronprinsessen lo hjertelige enn de
fleste. |