Samarbeid med Erik Bye

Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer
30. september 1995:

Høvdingen erobret Lillehammer

LILLEHAMMER: Erik Bye fikk sammen med Willy Andresen, musikere og Den Norske Mannsoktett stående applaus ved gårsdagens jubileumsforestilling i Kulturhuset Banken.

Av Fride Vedde


En velopplagt Erik Bye hadde publikum i sin favn under gårsdagens forestilling i Kulturhuset Banken

Det var en avslappet og munter Erik Bye som møtte publikum i går kveld. Etter en flott, flerstemt honnør til hjembyen fra Den Norske Mannsoktett fra Lillehammer, ble det en ørliten pause. Deretter entret en forbauset Erik Bye scenen. Skulle de ikke synge en til? For å få «røsket opp i lungene og Petterøesen fra halsen» som han galgenhumoristisk uttrykte det, tok Bye og oktetten heller en sjømannsvise sammen. Og dette med god hjelp fra publikum, som var med fra første stund.

Den garva entertaineren klaget over sin hese røst (som forøvrig var akkurat så hes den burde være), men lot seg ikke stoppe av den grunn. Under den 2 timer lange forestillingen ble det mange små historier og anekdoter fra et langt og innholdsrikt liv.

Odd Grythe og Alf Prøysen ble æret etter tur. Om sistnevnte ble det slått fast at han var noe av det vesentligste som har skjedd i vårt århundre innen norsk litteratur. Alf rørte ved manges liv, og endret kanskje mitt, slo han fast.

Med seg hadde sangeren Willy Andresen på flygel. Sammen formet de Søndagsposten, og bak Byes spøkefullt godslige kommentarer på Andresens bekostning, følte man et varmt vennskap.

Som Erik Bye bemerket, er det ikke så nøye med stemmen så lenge musikerne er bra. Foruten Andresen hadde Bye med seg Terje Venaas (bass), Svein Christiansen (trommer) og Erling Andersen (blås), som alle uten tvil kunne jobben sin.

Men kveldens stjerne var Erik Bye selv. Hans lune, varme og smittende glede resulterte i en overveldende og stående applaus for en tydelig rørt kunstner.