Olle Adolphson

Den Norske Mannsoktett

Lillehammer Kunstmuseum
lørdag 20. mai kl. 21.00

Billetter på POSTEN
Billettkode: LKM2005

Programmet består av perler fra skandinavisk visekunst, Prøysen på norsk i nye drakter og selvsagt hovedvekt på Olle Adolphsons rike repertoar.

Gjenhør med bl.a. "Trubbel", "Mitt eget land", "Snurra min jord" og "Det gåtfulla folket".

Norsk Litteraturfestival
Sigrid Undset dagene
Olle Adolphson - biografi

(11. mai 2000)

Vise-legende synger med oktetten

"En levende vise-legende" skrev GLT om Olle Adolphson (nå 66) da han opptrådte på Vinstra for ni år siden. Lørdag kveld synger han sammen med Den Norske Mannsoktett fra Lillehammer i kunstmuseets kafé.

LILLEHAMMER: Mange vil mene at oktettens leder Øivind Pedersen her har gjort litt av et kupp. Men Pedersen, som fikk ideen om dette samarbeidet, forteller at det ikke var spesielt vanskelig å få legenden "på kroken", selv om han var litt forbeholden i starten og naturlig nok ville vite mer om oktetten og dens repertoar.

Pedersen utnyttet heller ikke at poeten, tekstforfatteren og sangeren faktisk har fem tremenninger på Lillehammer, som knytter spesielle forventninger og følelser til helgens besøk.

Olle Adolphson er nemlig halvt nors. Hans bestefar på morssiden var maleren Bernhard Folkestad (1879-1933)

Moren Mildrid var nærmest legendariske skuespiller Edvin Adolphsons tredje kone.

De traff hverandre i Paris i 1930 og giftet seg i 1931. Hun la skuespilleryrket på hyllen, og satset på å være "bakkemannskap for Edvin samtidig som jeg skulle befolke Sverige", som hun sa det til G og LT i Lillehammer i 1981. Da fulgte hun med sin sønn, som hadde konsert i Store Maihaugsal. Edvin og Mildrid fikk fire barn, og Olle er nummer tre i rekken.

Så til "Lillehammer-linken": Bernhard Folkestad ble gift med Kari Selvig. En av hennes søstre het Margot, og hun ble mor til Svein og Helge Eggen i Lillehammer. Følgelig hadde Mildrid Adolphson to fettere i dølabyen, og holdt god kontakt med dem gjennom hele livet.

Ellers arbeider han best og helst alene, blant annet fordi det er billigst og mest lettvint.

Desto hyggeligere er samarbeidet med Lillehammer-oktetten.

Ideen om å kontakte Olle Adolphson fikk Øivind Pedersen sist sommer da han så Olle i et norsk/svensk TV-program fra Hvaler. Gruppen og da ikke minst Dag Leonardsen tente på ideen, som ble vurdert mot andre mulige prosjekter og valgt. Ikke minst et ønske hos oktetten om å utvikle seg på visefronten lå til grunn for valget.

Ideen kom ledelsen for Sigrid Undset-dagene for øre, og så var koblingen gjort. Lillehammer Kunstmuseum er formell medarrangør.

Konserten vil vare halvannen time, og oktetten og Adolphson vil synge fem sanger sammen. Den innledes imidlertid med at oktetten synger en Prøysen-avdeling med helt nye arrangementer og under overskriften "Prøysen på norsk". Deretter følger Adolphsons egen avdeling, som blir preget av at han nå foretrekker å framføre sine egne tekster og melodier. En av de som vi vil få høre i Kunstmuseet er Trubbel.

-Olle Adolphson er en ydmyk artist som forståelig nok er blitt noe mer kresen med årene, konstaterer Øivind Pedersen

• Olle Adolphson har vært blant Nordens aller fremste visekunstnere siden midten av 1950-tallet
• I 1955 ble forbudet mot sceneunderholdning i forbindelse med skjenking av vin og sprit opphevet i Sverige. Det ga nye muligheter for opptredener, og Adolphson inngikk i den danske kabaretartist Lulu Zieglers ensemble
• Opp gjennom årene har Adolphson hatt utallige bøker, konserter og radio- og TV-opptredener

Gudbrandsdølen Dagningen
mandag 22. mai 2000:

Stor kveld med Olle og oktetten

Anmeldt av
Ola Matti Mathisen

66 år er han blitt. Stundom glemmer han en strofe og gjør noen småfeil hist og her. Men den distingverte herre, som gjennom 45 år har vært en av de mest ruvende trær i Sveriges imponerende skog av visekunstnere, har fremdeles beholdt grepet pg utstrålingen.

Olle Adolphson har stor spennvidde. Hans viser preges av både var poesi, menneskekunnskap, naturfølelse og samfunnsengasjement. Og de ble også denne gang formidlet med den innlevelse, temperament og varme røst som frelste mange av oss allerede på 1960-tallet.

Ikke unaturlig startet Adolphson-avdelingen med to resultater av det tidlige og fruktbare samarbeidet med Beppe Wolgers: "Mitt eget land" og "Det gåtfulla folket". Med gripende "Vem?", taler Adolphson nøkkelbarnas sak. Mange av hans viser handler om de han selv betegner som "dom som har blivet handterat atav livet". Men han har heller ikke nølt med å si klart fra om aktuelle strids-emner i tiden. I valsetakt har han markert sin avsky overfor raseringen av det gamle Stockholm og han har kommentert Chile-kuppet på en svært klar måte.

Dog ender han aldri i tung dysterhet, men i en glad og optimisme, som "Nu er det gott att leva". Den burde, i følge Adolphson selv, vært overskriften på lørdagens konsert.

Gudbrandsdølen Dagningen
tirsdag 23. mai 2000:

To nye i oktetten snart

Den Norske mannsoktett fra Lillehammer nådde sitt foreløpige kunstneriske høydepunkt i helgen med konserten sammen med viselegenden Olle Adolphson.

Den dokumenterte igjen sanglig vekst, gjennom sin spesielle Prøysen-avdeling med ferske arrangementer. 

Oktetten imponerte også med mangfold av instrumental utfoldelse. Kjente låter ble presentert på andre måter og i tillegg kom "Evig sammarstid" med Lillehamringen Ingrid Jostads følsomme melodi.

Men aller vakrest var arrangement og fremførelse av "Blåklokkevikua".

Den Norske Mannsoktett omkranser en stor visekunstner etter konserten i Lillehammer kunstmuseum. Fra venstre står Ketil Fjær, Tore Helseth, Ola Dahl, Dag Leonardsen, Steinar Berg, Øivind Pedersen, Erlend Rasmussen, Ivar Berg og Tor Brustugun.

Oktetten var for anledningen Norges største, ettersom den besto av 9 medlemmer! Med på laget var nemlig også Ola Dahl, som skal erstatte Dag Leonardsen under hans opphold på New Zealand. Også en annen erstatter skal rykke inn om ikke alt for lenge, nemlig Trygve Elvsaas. Den som går ut er Tor Brustugun, som skal flytte til Telemark. Elvsaas var imidlertid ikke med under konserten lørdag.

Med forståelig ironi overfor den spanske Prøysen-versjonen hadde oktetten satt "Prøysen på norsk" som overskrift på avdelingen.